Hvordan koke en eggeplomme til babyen

Eggeplomme, spesielt fra økologiske egg, inneholder mye næring – deriblant jern, som det er viktig at babyer får i seg via mat etter fylte 6 måneder.

Å bløtkoke et egg er enkelt, men det er kun plommen vi er ute etter. Derfor pønsket jeg ut en metode for å koke kun plommen – eggehviten kan du spare og bruke i nøttekuler, marsipan eller lignende. Jeg har ikke googlet nettet for å se om flere har kommet på samme framgangsmåte, men det er det sikkert. Uansett, slik gjør du:

Separer egget.

Ha plommen i et eggeglass eller en liten skål som tåler kokende vann.

Kok opp litt vann i en kjele. Sett eggeglasset/skålen i. Pass på at det er såpass lite vann i kjelen at det står støtt.

20140402-090517.jpg

Sett på lokket på kjelen.

Når plommen får ønsket konsistens etter noen få minutter, tar du eggeglasset opp og lar plommen avkjøles litt før servering.

20140402-090534.jpg

NB: det er vanligere at barn reagerer på eggehvite enn på eggeplomme. Plommen er også mer næringsrik, det er derfor vi starter med å gi den.

Min lillemann har reagert på at jeg har spist egg fram til rundt 6 måneder. Jeg serverte han eggeplomme, og den gikk ned på høykant. Dessverre kastet han voldsomt opp etterpå, så han tåler ikke plomme, iallfall ikke foreløpig. Start med en liten smak!

 

 

Publisert i Babymat, Barns kosthold | Merket med , , | 5 kommentarer

Tilbake til meg selv

De ordene beskriver best denne perioden. Jeg jobber meg tilbake til meg selv.

I fjor våres fortalte jeg her på bloggen at jeg var deprimert under svangerskapet. Ikke fordi jeg hadde så lyst til å rope det ut, men fordi jeg synes det er så inderlig viktig at vi tør å være åpne om hvordan vi har det. Fasader bor ikke her.

Jeg fokuserte veldig på at fødselen skulle bli et vendepunkt, og det ble det. Lillemann, en smørblid gullunge født på solsiden, har vært en fryd å få. Jeg har hatt det godt etter fødselen. Disse syv månedene har vært fylt av kjærlighet og en skjønn følelse av at familien er hel.

Men – det er nemlig et men. Kroppen har ikke helt mottatt signalene fra hjernen om at det er bra igjen. Kroppen har vært som dovnet i sirup. Energien har ikke vært tilbake. Et sted i januarmørket forsvant både treningslyst og futt i kroppen. Ryggen har vært et studie i vondter.

Sinnet og sjelen har vært friskmeldt i syv måneder, men kroppen har ikke mottatt friskmeldingen.

Ved en tilfeldighet, for de som tror på tilfeldigheter, testet jeg rosenterapi. Der lå jeg på en benk og pustet og pratet mens rosenterapeuten behandlet. Det var en utelukket fin opplevelse. Jeg hadde visst ikke pustet dypt på evigheter. I tiden etterpå pustet og pustet jeg. Jeg har aldri vært så støl i ryggen før – og nå er vondtene helt borte! Også jeg som trodde at jeg måtte på MR ;)

Med veiledning fra rosenterapeuten har jeg funnet fram igjen alle tingene jeg liker og som gir meg energi og kraft. Når lillemann sovner første gang på dagen, er det min kreative tid. Jeg skriver. Kanskje bare for meg selv, men jeg gjør det. Jeg lytter på musikk. Jeg leser. Jeg går turer. Jeg har begynt å jogge igjen. Jeg treffer venninner, og mannen min og jeg har hatt GODE, dype samtaler og masse kjærlighet.

Sakte har det begynt å boble inni kroppen igjen. På lørdag hadde vi et arrangement jeg var en del av. Jeg kledde meg i KNALLROSA fra topp til tå, jeg kjente så behov for å være energisk. Og jeg kjente det, hele dagen. JEG var tilbake. Kanskje er det litt skjørt foreløpig, kanskje er det litt opp og ned som det kan være med meg. Men jeg følte den magiske energien, og jeg er så takknemlig!

Og i det hele, i denne teksten, ligger det et lite budskap. Når noen har vært gjennom en depresjon eller for eksempel langvarig sykdom… Så er det sånn at for noen av oss så trenger kroppen tid, kanskje mye tid, utover friskmeldingen. Vi er friske igjen, vi har det bra igjen, men kroppen trenger hvile OG litt drahjelp for å komme seg ut av sirupen.

Da arrangementet på lørdag var over, svippet jeg hjem og ammet og la lillemann. Deretter fant jeg fram sykkelen, og syklet tilbake. Vi var nemlig en liten gjeng som ble igjen for et glass vin og energigivende skravling.

20140331-203408.jpgRosenterapeuten jeg var hos, er forøvrig dyktige, varme, rause, spennende Dorthe Leth

 

Publisert i Etter fødselen, Generell helse, Småplukk | 7 kommentarer

God lørdag- og et lite spørsmål til dere:)

Her startet morgenen før halv seks… Spent på hvor ille det blir når vi stiller klokka i natt. Hjelpes!

Allerede åtte måtte lillemann sove igjen, og jeg dro på meg treningstøy og gikk en runde i skogen. Helt magisk, i morgensol og med lydene fra våryre fugler.

20140329-092842.jpg

I går la jeg ut et spørsmål på Facebook-siden min, og jeg spør her også:) Hva slags oppskrifter liker dere i kokebøker og på blogger? Jeg liker at det er enkelt med få ingredienser, samt bilde av hvordan det ser ut til slutt. Hva gjør at dere blir fristet til å teste en oppskrift?

Ha en nydelig lørdag! Denne dagen skal fylles med foredrag om kreativitet, glasskunst, lunsj, kjøre til og fra babyen med puppen, bursdag, kvinnefellesskap… Jeg tror det blir en fin dag!

Publisert i Morgenprat | 6 kommentarer

Tilbehør: smørstekt rosenkål med baconbiter og mozzarella

Ååååå ja! Dette er så godt, så godt. Det passer nok til det meste av kjøtt og fisk. Jeg lagde det til kylling, men kjente hvordan torsken jeg hadde til lunsj også ville ha kledd dette.

20140327-084608.jpg

Du beregner mengde utifra hvor mange dere er, og hvor mye rosenkål dere pleier å spise. Og så tar du litt mer rosenkål. Vi var 5 til bords, 2 voksne, 2 tenåringer og 1 seksåring. Jeg og seksåringen er husets storspisere av rosenkål.

Jeg brukte:

200 gram rosenkål

125 gram bacon

1stk myk Mozzarella

Slik gjør du:

Stek baconet og legg det til side. Del rosenkålen i to (små) eller fire (store). Ha smør i pannen, og stek de på litt over middels varme til de er myke. Skru av pannen. Bland inn baconet. Skjær osten i biter, eller bruk hendene til å rive den i biter. Bland den lett sammen med rosenkål og bacon.

Rosenkålen tar opp mye smak fra smøret. Osten tar opp smak fra både bacon og rosenkålen. Jeg bruker dermed ikke krydder i denne retten.

Velbekomme!

 

Publisert i Oppskrifter, Tilbehør | 7 kommentarer

Løpetid?

Ja dere, nå er det bare å sende virtuell jubel hitover ;) I går snørte jeg nemlig på meg mine elskede løpesko og jogget i skogen. Jeg holdt på å spørre dere på facebook om dere syntes jeg skulle løpe i går eller ikke, men jeg visste jo svaret dere ville gitt…

Jeg har lekt litt på mølla i vinter, men det har vært mer korte intervaller. Ooooog… det er to måneder siden sist jeg innfant meg på treningsstudioet.

Jeg skal heller ikke skryte på meg noe annet enn at jeg faktisk jogget. 3,3 kilometer ble det før mørket senket seg, og da var jeg så stiv i beina at jeg slet med å løfte de for å tøye ut litt.

Vel hjemme spiste jeg absolutt alt jeg kom over. ALT! Pære, søtpotetmos med kjøttsaus, 86% sjokolade OG potetgull som lå igjen i skapet etter tenåringens bursdagsfeiring i helgen. Herregud! Altså, det er jo helt håpløst, men det får veies opp igjen i dag, med torsk til lunsj.

Og dere, mens jeg løp der, kom jeg på at det er 1,5 ÅR siden sist jeg jogget i skogen. Og da skulle jeg teste hodet, ettersom jeg hadde fått en kraftig hjernerystelse. Det ble med den ene gangen…

Jeg vet ikke hva det er med meg og løping. Løping er noe jeg liker på TROSS AV min kropps fysiske forutsetninger, ikke PÅ GRUNN AV. Jeg har så absolutt ikke løpekropp. Og når det går så sakte som i går, så kan man jo få lyst til å kaste inn håndkleet og pælme løpeskoene, ikke sant? Men jeg liker det likevel.

Forøvrig brukte jeg rundt 23 MINUTTER på 3 kilometer. Da er det veldig viktig å minne seg selv om at når man ikke har løpt så langt sammenhengende på over halvannet år, så er det ikke det som teller. Og så, når mannen tester hvor raskt han kan løpe 3 kilometer på mølla etterpå, så er det viktig å ikke kverke han, men skryte uhemmet, når han såvidt bikket 10 MINUTTER!

I dag må såre muskler pleies, så får jeg prøve igjen i morgen eller fredag, eller hva? Mira og jeg feiret forøvrig løpeturen med selfies:

 

20140326-091434.jpg

Publisert i Løping, Småplukk, Trening | 9 kommentarer

Enkelt og rimelig: langtidskokt flatbiff av svin

Flatbiff av svin kan være litt hardt å tygge, slik at særlig barn ikke setter så pris på å få det servert til middag. På Prix har de denne uka tilbud på dette i strimler, 40 kroner for to pakker à 400 gram. Vi bruker ikke så mye slikt kjøtt her ettersom seksåringen ikke liker «hardt» kjøtt, men jeg bestemte meg for å prøve, for å se hvordan det ble hvis jeg langtidsskokte det.

Mandager blir det ofte litt restemat her. Ting og tang som ikke ble brukt opp i helgen brukes da, og denne retten bærer preg av det. En skikkelig «tømme kjøleskapet» -rett.

Jeg freste to pakker kjøtt rett i gryta, krydret med gurkemeie, paprikakryddetr salt og pepper og tilsatte 1 dl (laktosefri) fløte. Deretter gikk gryta inn i ovnen på ca 70 grader, og sto der i rundt fem timer. En time før vi skulle spise, skrudde jeg opp varmen til 150 grader og tilsatte grønnsaker samt 2 dl fløte til.

Kjøttet ble svært mørt, slik at det bare falt fra hverandre. Retten hadde kledd en syrligere spiss, men jeg hadde ikke noe annet enn fløte i kjøleskapet.

20140325-095207.jpg

Jeg brukte:

800 gram flatbiff av svin, i strimler

smør til steking av kjøttet

krydder: paprikapulver, gurkemeie, salt, pepper

3 dl fløte (litt rømme hadde gjort seg)

2 ss tomatpuré

1 stor gulrot i skiver

1 halv brokkoli i buketter

6 store rosenkål delt i to

Slik gjør du:

Fres kjøttet på høy varme i ei gryte eller i stekepanne. Ikke hell av vesken. Tilsett ca 1 dl fløte eller lignende. La det stå på svak varme i stekeovnen i minst to timer, min sto i fem. Den kan godt stå mer. En time før servering rører du inn tomatpuré og resten av fløten, samt smaker til med mer krydder hvis ønskelig. Tilsett grønnsakene. Rør det hele godt sammen, og skru opp ovnen til 150 grader.

Blomkålmos eller blomkålris passer godt som tilbehør.

Eventuelt kan du røre inn alt sammen med en gang, all væsken og grønnsakene, og la den stå på svak varme (60-70 grader) fra morgen til middagstid.

Velbekomme!

♥C

 

 

Publisert i Barns kosthold, Middagstips, Oppskrifter | Legg igjen en kommentar

Cecilie versus tørketrommelen: 1-0

Tørketrommelen har begynt å streike. Den har jo slikt moderne panel, som sier fra med blinkende lys, hva som er galt. Og en gang i blant, inntil nå nylig, har den lyst en gang i blant ved indikatoren på at jeg må rense det «ekstra filteret».

Som sagt, så gjort. Jeg renser og vasker det filteret, som hver gang maskinen sier fra. Men denne gangen er maskinen steil. Ved ny ladning tøy i trommelen, lyser indikatoren straks igjen.

Jeg skyller og tømmer. Det hjelper ikke en dritt. Det tar mange timer å få tørket en vanlig vask. Jeg må skylle og tømme filteret, trykke på startknappen om og om igjen, slik at den går i noen minutter, og til slutt får jeg tørket tøyet helt.

Jeg ligger på gulvet og får dratt ut våte støvklumper som har samlet seg bak filteret. Jeg ligger med hodet inn i trommelen, med pinsett og lommelykt som våpen, og piller ut støv fra bakveggen.

Einar sier at vi kan kjøpe ny trommel.

Jeg skal vinne over trommelen, svarer jeg. Jeg skal det.

Det blir en kamp mellom trommelen og meg, og jeg skal vinne. Etter et tungt svangerskap, har jeg det bra igjen. Men kroppen, den trenger tid til å leges. Og nå, mens jeg jobber iherdig med det, mangler jeg fortsatt å finne bryteren for energi og bryteren for handlingskraft.

Tørketrommelen blir noe mer enn en defekt trommel. Den blir et symbol på noe som skal fikses nå mens jeg fikses.

Jeg googler og leser, og tror jeg finner ut av hva som kan være problemet med maskinen. Støv på feil steder. Til slutt sender jeg en melding til min svoger : Vil du hjelpe meg å demontere en tørketrommel?

Går det galt, så går det galt, da kjøper vi ny. Men jeg vil vinne.

Lørdag kveld gikk vi løs på den. Med skrutrekker, drill, gummihansker og tørkepapir. Demonterte. Fant problemet. Dro ut mengder med fint støv som sammen med vann hadde blitt til grått slam, og som lå som en propp der hvor vann skal gå ut.

Vi skrudde den sammen igjen. Jeg vasket tøy. La tøyet i tørketrommelen, skrudde den på. Hadde døren til vaskerommet åpen, slik at jeg kunne lytte…

Den virket! Jeg vant – med god hjelp, men jeg vant!

Cecilie-tørketrommel: 1-0

Cecilie-handlingskraft: 1-0

Cecilie-mer energi: 1-0

 

Det handlet ikke bare om tørketrommelen. Noen kamper er viktigere enn det.

♥C

Publisert i Generell helse, Refleksjoner, Småplukk | 6 kommentarer